Søvn uten gråt

Å legge sitt lille barn for natta, er altså en så fin stund ❤️ relasjonen man bygger og bånd som knyttes, er ubrytelige. Må hylle denne stunden, nå som vi har nådd målet. Å få deg lille skatten å sovne på egen hånd i din egen seng, og det uten gråt eller sinne.

Du er så glad når vi går til rommet ditt. Vi sier natta til alt og alle på veien. Både mamma, leker og møbler. Jeg legg deg i din seng som er ved siden av min. Vi deler rom du og jeg i denne perioden. Du smiler og ler. Jeg bretter dyna over deg. Vi ler begge to, for vi begge vet at det blir ikke søvn riktig enda.

Jeg har akkurat sagt natta til deg og forsikret deg om at jeg blir her inne sammen med deg, og lagt meg ned, i det du reiser deg opp og ler til meg. Du smiler. Du er så trygg her sammen med meg. Du begynner å hoppe i senga. Og ruller rundt omkring. Vi har den samme "sove musikken" på i bakgrunnen. Den er like viktig å ha på repetisjon som at du hver dag vil "rase fra deg" før du sovner.

Jeg har hverken lyst eller ork til å bli frustrert. For det første så vil du også bare bli frustrert da, og for det andre så er det kanskje ikke så dumt å få brukt opp den siste energien før natta. Så jeg ler heller sammen med deg. Vi knyter bånd igjen. Du og jeg. Elsker deg så høyt.

Du roer litt ned. Ser på tingene i rommet. Vi kan føre en samtale nå, selv om du bare e 1 1/2 år. Vi prater om alt. Klokka som sier tikk takk. Snekkeren som vekker oss hver morgen med det du kaller "bang bang" mens du smiler. Du greier å si "synge". Synger jeg feil sang, korrigerer du med å si "bæ", noe som bare kan bety en sang. Eller at du viser bevegelsene til baby shark eller hjulene på bussen, som du også har lært deg.

Samtidig spør jeg om du vil at jeg skal stryke på deg. Du rekker først frem føttene. Deretter hendene. Du sovner nesten. Men først gir du signal om å slutte å stryke. For du vil sove. Legger meg i senga ved siden av. Du reiser deg opp et par ganger bare for å se etter meg. Ofte vil du ha en klem til. Kjenner en tåre på mitt kinn. Du legger deg rolig ned igjen. Kanskje later du som dyna har falt av deg. For å få litt til fin oppmerksomhet fra pappa. Det siste du sier er "sutta", mens du smiler til meg. Legger meg ned igjen. Kjenner en tåre. Av lykke. Av kjærlighet til deg.

Du ligger lenge til slutt å bare patte intensivt på sutta di. Før det stadig blir lengre mellom lyden av den, men heller tung pust. Helt til du sovner. Det hele kan ta en time, men er så ufattelig verdt det. For der sover du nå trygt og på egen hånd. Aleina. Timen er så fin at kaller det for "den gyldne time". Ja det kan være tungt og. Men ofte er det slik med fysisk trening også. Den beste følelsen er etterpå. Følelsen av å ha gjort noe godt for seg sjøl. Liker den her følelsen enda bedre. Følelsen av å ha gjort noe godt for noen andre. Et lite barn. Mitt barn, jeg elsker deg.