Hundre spørsmål krever hundre svar. Det er det tungt å svare på, men kan du gjøre det allikevel? Min nysgjerrighet og iver etter å finne svar er avhengig av nettopp dette. "Tja" og "vet ikke" er ikke svar jeg finner tilfredsstillende. Det er lett å si at jeg maser.. men jeg vil jo bare vite. Du kan vel ikke forvente at jeg skal sitte stille mens du lærer meg det du synes er viktig, samtidig som du ikke orker å engasjere deg når jeg stiller spørsmål? Det fungerer ikke slik.. ikke for meg!
Jeg elsker å tøyse og tulle. Og jeg elsker at du tøyser og tuller. Du som er der sammen med meg.. den voksne, som jeg så gjerne vil ha med i leken i blant. Hvor ofte hører du ikke meg si "nå tuller du?" eller at jeg ler mens jeg sier at nå er det jeg som tuller? Tøysete bilder.. tøysete ord.. tøysete ting som skjer. Det er det jeg liker aller mest. Fantasien min er nemlig der nå, samtidig som jeg skjønner mye av virkeligheten. Det er derfor så gøy når man vet at noe er unormaltog rart.
"Ikke tøys med spisebordet" er det lett å ta seg i at man sier til meg. Både hjemme og i barnehagen. Men det er en indrestyrt trang jeg har. Jeg er også så verbal nå.. har så mange ord og setninger. Ikke minst nye ord. Nye ord som jeg har lært meg er så gøy å bruke.
Rollelek.. min lidenskap.. min grunn til å være med lekekamerater. Jeg knyter nemlig nære vennskapsbånd i denne alderen, og rolleleken bedriver vi mye. Har du lagt merke til at vi fireåringer er litt spesielle akkurat der? at vi leker veldig mye med hverandre nå.
Vi er morsomme vi. Vi kan nemlig leke i sandkassa i det ene øyeblikket før vi tre sekunder senere befinner oss i et lite bortgjemt hjørne der ingen kan se oss. Vi hopper ikke fra en lek til en annen fordi vi er rastløse eller fordi vi ikke greier å holde på med noe over en lengre periode. Vi gjør det fordi vi hele tiden får nye ideer under leken. Rolleleken husker du? I det ene øyeblikket fylte vi nemlig sand i lastebiler som sku fraktes til en butikk for salg. Men butikk ja.. her fikk en venn av meg en ide. Vi kunne jo finne blader å selge også? Så derfor er vi nå forflyttet oss.. til et hjørne langt unna. Ikke rydd opp lekene våre i mellomtiden. Vi er ikke ferdige i sandkassa selv om det ser slik ut. Vi kommer tilbake.
Hvorfor er himmelen blå? hvorfor er gresset grønt? hvorfor er noen trær større enn andre? dette er bare tre av hundre spørsmål. Jeg kan sette deg helt ut av spill skjønner du.. gjøre deg svar skyldig med vanskelige ting. Men gjør ditt beste er du snill. Eller gi meg svarene når du har funnet ut av dem. De du kan selvsagt. Turer med meg tar lang tid. Jeg bryr meg svært lite om å gå fra A til B og så tilbake igjen. Jeg vil finne ting. Steiner, kongler, tang og skjell. Jeg samler på alt jeg. Og alt har en betydning. For meg.
Du kunne fjernet alle lekene på uteområdet og jeg ville fortsatt funnet på noe å gjøre. En stein, litt jord og kanskje til og med en liten mark eller bille.. jeg er plutselig i min egen verden. Allikevel en inkluderende verden.. for alle de som vil være med å leke det samme som meg. Jeg er likevel i en alder der det ikke alltid er så lett å ta hensyn til andres ønsker i leken.. men samtidig i en alder der jeg forstår det. Om du lærer meg det. Når du finner tid foruten mine hundre spørsmål.
Hensyn til andre.. å forstå andre. Å forstå hva de føler. Dette er noe jeg nå er moden for å lære litt om. Ikke minst å forstå hva jeg selv føler. Hva som gjør meg så trist at jeg vil krype opp på ditt fang ved en sjelden anledning. Og hva som gjør meg så glad at jeg ikke klarer å sitte stille.. eller å vente. Jeg er fulladet av følelser som jeg må lære meg å forstå. Jeg er nå i en alder hvor jeg definerer meg selv. Svarer du på mine hundre spørsmål, så er jeg på god vei til å forstå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar