mandag 12. januar 2015

En stille bønn fra en 2 åring

Hei. Jeg er 2 år og jeg har akkurat startet på den lange reisen kalt livet. Jeg trenger deg. Du som er sammen med meg når mamma og pappa er på sine jobber. Jeg kommer til deg hver dag. Hver uke. Hele året. Jeg klarer ikke å si alt det jeg ønsker med ord, men jeg forstår nesten alt av det du sier allikevel. Og jeg leser deg. Jeg er en mester på kroppspråk. Jeg ser deg. Jeg ser om du ønsker å være sammen med meg eller ikke.

Når jeg kommer om morgenen så er jeg ekstra varsom. Varsom for lyder, bevegelser og egentlig alt som foregår rundt meg. Da trenger jeg å bli møtt av en trygg voksen. En som jeg kjenner godt og som jeg vet er der for nettopp meg. Jeg skjønner at du som voksen vil si hei til mamma og pappa. Jeg skjønner at dere må utveksle beskjeder i forhold til om jeg har spist frokost eller ei og om jeg trenger å sove lur i barnehagen eller ei. Men husk at du er der for meg. Det er jeg som trenger deg. Og jeg er her nede.. på gulvet. Kom ned da vel. Si hei til meg her nede og jeg vil straks føle at dagen har fått en god start.

Jeg vet at jeg etterpå må sitte rolig ved frokostbordet. Men om jeg tuller og ler er vel ikke så farlig? Jeg hører at du sier at jeg må spise opp brødskiva. Men hvorfor? Om jeg ikke er mer sulten.. Jeg er liten, men kjenner etter selv om jeg vil ha mer mat akkurat nå. Når du lager for mye av din egen mat til et måltid, er du da nødt til å spise opp alt selv om du ikke orker?

I leken kan jeg være litt voldsom. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal kommunisere med de andre barna uten å dytte de unna lekene som jeg vil ha. Husk at jeg er i en alder der det er vanskelig å forstå andre. Jeg må lære meg dette. Du kan lære meg dette uten å bli sint på meg. Vær bestemt, men ikke sint.

Du kan finne meg på de rareste plasser. Under bordet, oppe på en benk eller til og med inne i et skap der jeg har gjemt meg. Husk at for meg er dette fordi jeg er nyskjerrig. Ikke minst så har jeg akkurat lært meg å klatre. Å klatre for meg er en indrestyrt trang jeg har på lik linje med de tingene som du har en trang til å gjøre.

Jeg liker å kle på meg selv. Men ikke alltid på den måten som du tenker er den beste måten. Jeg liker å prøve skoene dine. Fordi de er så store. De er gøy å prøve. Men når du oppdager meg, kan du da le med meg og ikke av meg? Ikke pek på meg mens du står oppreist og ler. Da kan jeg bli krenket. Sett deg ned sammen med meg. Men bare le om jeg ler. Jeg kan også kle på meg mine egne plagg. Men vær så snill å la meg prøve selv. Det er vel ikke noe vi absolutt må rekke. Jeg tror ikke lekeplassen stenger der ute om vi er 10 minutter senere enn de andre barna?

Nå er jeg sliten. Det ble mange inntrykk både inne og ute. Det koster krefter å løpe, klatre, tegne og bygge. Jeg synes det er tungt å sitte med matbordet. Jeg vil kanskje sove. Kanskje er bleien plagsomt full. Jeg er ikke så tålmodig nå. Så jeg bråker kanskje litt. Sitter kanskje litt urolig på plassen min. Kanskje du kan si at du forstår at jeg er sliten nå? Kanskje du sier det når du hjelper meg fra bordet. Kanskje du til og med orker å synge en sang for meg på stellebordet etterpå? Da blir jeg glad. Jeg elsker å høre noen synge og jeg bryr meg ikke om hvilken stemme du har. Det jeg bryr meg om er at du orker å synge for meg. Kanskje har jeg til og med lyst til å synge med på de ordene som jeg kan, og så har vi en fin stund sammen.

Kan du prate rolig til meg når du legger meg i vogna? Om jeg gråter, så ikke bli sur. Kanskje er det faktisk du som har glemt smokken min. Eller kosebamsen. Eller så er jeg bare veldig trøtt og sliten og for meg så er nettopp gråten en del av min kommunikasjon her og nå. Når jeg våkner.. kan du smile til meg? Husk at jeg har vært i drømmeland. Hva om noen stod ovenfor deg med et helt likegyldig ansiktsutrykk når du våknet etter en lur på sofaen? Det ville ha føltes rart tenker jeg. Kanskje til og med litt skummelt. Kanskje skal jeg kun bruke smokk når jeg sover. Det har mamma og pappa blitt enige om. Men du trenger vel ikke rykke den bort straks jeg våkner? Kanskje jeg kan få våkne litt først. På fanget ditt. Der det er trygt å våkne. Husk at smokken og kosebamsen ofte er mine trygghetsgjenstander. De gir meg nettopp det... Trygghet.

                                                                       Foto: Istockphoto

Jeg synes ikke det er noe særlig å bli satt rett ned på gulvet når jeg kommer opp av vogna. Da er jeg veldig ustø. Jeg ber bare om litt av din tid. Litt av din tid vil jeg veldig også gjerne ha når jeg er klar for å leke. Jeg kan leke alene også. Jeg har også lang nok livserfaring til å vite at voksne ikke kan leke hele tiden. Jeg er nemlig i lekens verden hvert eneste sekund av min våkne tid, og det er det vanskelig å holde følge med. Men du kan delta aktivt litt såklart? Da blir jeg glad. Og vet du hva.. jeg liker også godt å leke når du rett og slett sitter sammen med meg. Og er der. For meg. På gulvet blant alle lekene.

Jeg elsker å gjøre ting sammen med deg som er voksen. Jeg er jo 2 år tross alt. Og det er mye jeg kan. Om jeg bare får gjøre det sammen med deg. Jeg kan hjelpe med brøddeig, bolledeig og ikke minst vaffelrøre på kjøkkenet. Jeg kan også smøre på brødskiva om du gjør det sammen med meg. Husk at jeg speiler meg gjennom deg. Det jeg klarer å gjøre sammen med deg i dag, det kan jeg gjøre alene i morgen.

Og du? Når jeg mestrer nye ting i livet. Selv de små tingene.. alt fra å kle på meg en sokk til å mestre bevegelsene i en sanglek. Kan du da være glad på mine vegne? Jeg bryr meg ikke alltid så mye om bare det du sier skjønner du. Jeg ser deg. Jeg ser på ditt ansiksuttrykk og dine kroppsbevegelser om du virkelig er stolt over mine prestasjoner. Klapp gjerne. Det liker jeg. Og du trenger ikke si at jeg er flink til å kle på meg om det bare er sokkene jeg har klart å få til. For jeg gjennomskuer deg. Jeg vil ha ros for nøyaktig det jeg gjør. Nemlig at det var akkurat sokkene jeg var flink til å kle på meg.

Og du.. en siste ting. For nå nærmer det seg hentetid her i barnehagen. Kan du være så snill å la være å prate med mamma eller pappa som om jeg ikke er til stede? Jeg forstår nemlig nesten alt som blir sagt, så ikke krenk meg på denne måten. Prat gjerne om meg, for jeg liker å være i fokus. Men gjør det på en slik måte at det er greit for meg å høre på. For jeg er tillitsfull til deg, men dette kan brytes om jeg blir skuffet.

Og takk for at du  hører meg og min stille bønn! Da gleder jeg meg til å komme tilbake i morgen!


Kontaktinfo
TLF: 938 36 781
E- POST: stipede3@hotmail.com

Mvh Stian Pedersen

32 kommentarer:

  1. Nydelig skrevet:-) Har selv en toåring. Har lært med tiden at å prøve å se verden fra hans øyne nesten allitd er det som er mest nyttefult. -Takk!! Sjekk gjerne ut min blogg: www.hjerteslaget.blogspot.no

    SvarSlett
  2. Takk for det :) Ja, man kan ikke forstå et annet menneske uten å sette seg inn i dets tankegang og FØLELSER :) det samme gjelder angående barn. Var innom bloggen din. den var spennende. Ha en god helg!

    SvarSlett
  3. Veldig fint å lese :) Ser tydelig for meg at dette kan være tankene hos min 2 åring også :) Tenk så mye de prøver å fortelle oss gjennom en hel dag! Alle lyder, små ord, spørsmålstegn, utbrudd og frustrasjoner. Og den herlige følelsen når du får en kjempeklem og et stort lys i fjeset som viser at "ja mamma, det var akkurat det jeg mente!!"
    Har du noen tanker om hvordan det er med 5 åringene? Jeg følger GJERNE for å prøve å forstå litt bedre alle metodene som tas i bruk hos eldstejenta når ho daglig tester ut (en noe sliten) mamma.. =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Når det gjelder 5 åringer, så er det veldig mye å si angående dem. I forhold til den infoen du gir her, så vil jeg si følgende: 5 åringen er i dette tilfellet storesøster. Veldig vanlig at barn i den alderen tester ut foreldre/omgivelsene rundt av akkurat denne årsaken. De vil gjerne ha den samme oppmerksomheten som sine yngre søsken. Men samtidig så trenger de å få rammer rundt seg som viser dem tydelig at de er større. F. eks at leggetiden kommer litt senere enn for den yngste. At de får vært med på noen enkeltaktiviteter i hverdagen som er bare for dem. Og understrek gjerne at de får lov til dette fordi de er større. Det setter de stor pris på og vokser på.

      Når det gjelder uttestingen til en 5 åring generelt, så oppstår denne gjerne fordi de er meget klare over at vi voksne er ulike. Og når vi voksne er ulike, så får de gjerne ulike svar fra oss. Gjerne ulike rammer også. Men 5 åringene trenger helt tydelige rammer. Det gjør dem trygge. De trenger samme regler fra far/mor/bestemor/tanter osv. Jeg vil også anbefale å snakke med personalet i jentas barnehage. Og få klarhet i hvilke regler og rammer de har der. For greier du/dere og barnehagen å ha noenlunde like regler og rammer også, så vil det også bidra til en lavere grad av uttesting. Uttesting er slitsomt som forelder å gå igjennom, og selv om det kan være fristende å av og til gi etter mens man andre ganger svarer nei på ulike spørsmål.. så vil en slik inkonsekvens bare bidra til økt uttesting fra barnets side :) Lykke til. Og det du sier lengre oppe blant kommentarene dine viser at du er en reflektert mor, så er sikker på at du finner en god løsning :)

      Slett
    2. Synes "Supernanny" Jo Frost sa det veldig bra: "Hver gang barnet ditt utfordrer deg, så gir det deg en anledning til å lære barnet hvordan ting skal være". GIR deg en ANLEDNING. Når man ser det på denne måten, så blir det ikke så slitsomt, og heller ikke så vanskelig å være prinsippfast og holde på sine regler og rammer, synes jeg.

      Slett
    3. Hver gang et barn er utfordrende, så gir det også oss voksne en gylden mulighet til å bli kjent med barnet og dets tanker og følelser :)

      Slett
  4. Nydelig innlegg, stianpedagog!
    Hilsen fra en gammel lærer i Nord-Troms.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det tidligere lærer i Nord - Troms :)

      Slett
  5. Nydelig innlegg.
    Vi har 2 gutter på 1,5 og 3,5 år, og ser litt av dette i kommunikasjonen imellom disse to også. Veldig spennende å se hvor mye lillebror følger med på storebror, og tar etter på godt og vondt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe.. Ja det er gøy å oppleve en slik type "speiling". Har man enebarn så speiler barna seg mye i oss voksne, mens småsøsken har i tillegg muligheten til å gjøre det i sine eldre søsken. Og takk for komplimentet :)

      Slett
  6. Fantastisk skrevet Stian! Mye der til ettertanke, både for de som jobber i barnehagen og oss foreldre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :) Som både barnehageansatt og forelder så ser jeg begge de to sidene.

      Slett
  7. Det handler vel om å se om den andre. Barnet i dette tilfellet! Noe så enkelt men samtidig ikke så enkelt i en travel barnehagedag. Jeg vil påstå at det "å se den andre" er nesten medfødt. Man bare har det i seg. Det går ikke an å lære det.
    Men, har du klart å gjøre alt det det barnet spør om her, så har du faktisk møtt barnet med tillit og respekt! Så fantastisk. Barnet får en trygghet, en flott hverdag, og du som barnehagelærer går hjem med god samvittighet for å ha gjort en alldeles nydelig jobb ��

    SvarSlett
    Svar
    1. En barnehagehverdag kan til tider være hektisk.. nettopp da er det bra å stoppe litt opp der man tar barnas perspektiv. At det handler om å se den andre ja, det har du helt rett i :) Jeg tror også du kan ha rett i at det å "se den andre" kan være litt medfødt i den forstand at alle har sine personligheter og det å "se den andre" ligger dypt inne i denne. Ha en strålende kveld!

      Slett
  8. Fantastisk godt skrevet. Takk for at du deler. Hilsen Mona.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig, selv takk for flott tilbakemelding :)

      Slett
  9. Dette var nydelig skrevet! Dette er også en påminnelse til en mormor som ofte får lov å være sammen med "sin" 2 åring

    SvarSlett
    Svar
    1. godt å høre :) kos deg som mormor til en herlig 2 åring :)

      Slett
  10. Flott og lese dette:) har du noen tanker å komme med til meg vedr en 6 åring? Som er litt opptog nedi humør om dagen
    Skal sies at jeg alltid har vært enslig mor, men ingen kontakt med far. Nytt er at jeg har fått ny kjæreste med barn. Alle er veldig inkluderende mot min sønn. Er meg han setter seg litt opp mot. Mtp legging, og generelt å høre på beskjeder.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Å gi råd når ikke kjenner til barnet er litt vanskelig :) men du nevner noen viktige faktorer her angående at skjer nye ting i livet. Dette kan føre til endret atferd hos barnet. At han tar det ut over deg angående å teste grenser (legging, generelle beskjeder) tyder på at han ikke har noe i mot din nye kjæreste eller barn. Misforstå meg ikke, at du har funnet en ny mann er kun positivt og alle fortjener det. Det fører rett og slett bare til at det blir en ny tilvenning i hverdagen som barn ofte reagerer på, selv om det er endringer i hverdagen som er positive. Er det snakk om barn som er eldre en din sønn? slo meg bare angående legging.. at kanskje det/dem er lengre våken f. eks.

      Slett
  11. Nydelig skrevet! Viktig å bli minnet på igjen og igjen i hverdagens kaos og hastverk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. man greier ikke alltid være perfekt i hverdagens stress og jag :) akkurat da er det ofte ekstra viktig å ta seg tiden til litt refleksjon :) ha en strålende kveld

      Slett
    2. tusen takk :) ja hverdagens stress kjenner vi alle til :) vi greier ikke alltid å være perfekte noen av oss.. kanskje er det derfor ekstra viktig å reflektere ved jevne mellomrom :) ha en strålende kveld

      Slett
  12. Har en gutt på 19 mnd som startet i barnehagen i august,og dette traff meg rett i hjertet 💜 Fantastisk bra skrevet 😊

    SvarSlett
    Svar
    1. han får det nok kjempeflott der :) ha en strålende kveld videre :)

      Slett
  13. Nydelig skrevet! Takk for at du deler!

    SvarSlett
  14. Fantastisk! Såå spot on!! Nå gleder jeg meg til å reise på jobb til 13 små tasser fra 1-3 i morgen! Vil gjerne printe ut denne og henge inni skapet på avdelingen min, hvis det er greit? :) Hilsen barnehageassistent på småbarnsavdeling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fått mange tilbakemeldinger på at den er brukt på avdelingsmøter o.l rundt omkring i landet og det er bare hyggelig :) skriv den gjerne ut om du vil, det er kun hyggelig det :)

      Slett
  15. Kjempebra skrevet,gjorde godt å lese dette, og noe å tenke på for oss som er sammen med barna hele dagen.
    Håper du deler mer av din erfaring rundt følelser hos barn, det er så viktig at hele barnet blir lagt merke til, og ikke bare det fysiske barnet :) Da forstår vi voksne så mye mer av hvorfor barnet er som det er :)
    Barn er herlige! :D synes det nå er fint at det blir mer fokus på dem som gjør at vi har en slik jobb å gå til :)

    SvarSlett
  16. Bør vurdere en annen bakgrunn, er knotete å lese selv med fint fungerende øyer ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe okey :) e det på pc eller mobil/nettbrett du leser? For ser nå at på mobilenheter så blir det litt vanskelig å lese pga fargene.

      Slett