Gadget

Dette innholdet er foreløpig ikke tilgjengelig via krypterte tilkoblinger.

mandag 23. november 2015

Stress ned, slapp av. Julen kommer allikevel!

Snøen har såvidt begynt å lave ned. Noe av det første som slår meg er at det snart er jul. Det vil si: det nærmer seg førjulstiden og alt det medfører. For hvert år som går, så kommer juleproduktene stadig tidligere i butikkene. Jeg er fem år nå. Det første jeg har et vagt minne om er fra da jeg var to år gammel. Spesielt den rolige og avslappende tiden i barnehagen. Jeg var ikke gammel nok til å være spent med tanke på at det nærmet seg jul. Samtidig avslappet fordi de voksne i barnehagen tok seg så god tid. Istedenfor å løpe rundt omkring for å rekke over mest mulig på kortest mulig tid, så var de heller sammen med oss barna. Nede på gulvet.

Etter lunsjmåltidet så pleide jeg å sove. En rolig voksen pleide å hjelpe meg forsiktig ned fra stolen før hun fulgte meg til badet. Mens bleien ble skiftet, så sang hun alltid "På låven sitter nissen". Dette gjorde hun med et humør og innlevelse som gjør at jeg husker det den dagen i dag. Hun tok seg god tid til å legge meg ned i vognen etterpå. Det siste jeg husker før øynene gikk igjen med smokken i munn, er smilet hennes. Det oppriktig varme smilet hennes som strålte trygghet og varme. Hva om de hadde stresset rundt meg fordi det var førjulstid? Løpt rundt for å rekke å gjennomføre den ene aktiviteten etter den andre? Ser dere for dere at det hadde vært like behagelig å stelles og legges om det ble gjort i et skyhøyt tempo? Der det siste jeg så før jeg sovnet, var en voksen som løp avgårde for å rekke å legge nestemann før kaoset var komplett.

Som femåring takler jeg et litt høyere tempo. Men samtidig så er jeg nå gammel nok til at jeg vet det meste om hva som hører julen til. Ventetiden kan derfor bli slitsom. Veldig slitsom. En måned for deg som voksen å vente, kan for et barn sammenlignes med et helt år. Det er derfor utrolig viktig at ikke alle de voksne rundt meg stresser så fælt. I hvertfall ikke hele tiden. Hverken hjemme eller i barnehagen. Jeg trenger ro og hvile også denne tiden. Om vi tar med slutten av november og frem til 1.januar, så er det jo 10% av året det. Og det kommer jo hvert år, så faktisk er det 10% av livet vårt som er førjulstid og jul. Hva om vi snudde litt på flisa, slik at stresset ble mindre? At julen får komme til oss istedenfor omvendt.


Julekaker, pepperkaker, kakemenn, berlinerkaker og krumkaker. Alle er morsomme å lage. For meg også. Men må vi lage alle sortene hvert år? Og det jeg baker i barnehagen trenger jeg kanskje ikke å bake hjemme også? Veldig koselig å bake. Kan være avslappende også om stemningen er rolig og fin. Og gjerne med litt julemusikk i bakgrunnen. Det er også nok av julepynt man kan lage, og da også i barnehagen. Dorullnisser, julelenker, julekranser og hundre andre ting. Det finnes også så mange julefortellinger og julesanger at om vi skal gjennom dem alle, ja da blir det et solid kaos i hodet mitt der teksten til både fortellinger og sanger blandes.

Men du, kan jeg få komme med et forslag kjære voksne i barnehagen? Hva om vi velger oss en passelig mengde med aktiviteter? Som er morsomme og med stort mangfold. Og på den måten er ment for å skape trivsel, glede og utvikling. Uten alt for mye stress. Jeg mener. Når du drar i matbutikken, så tar du vel ikke med deg hele varelageret selv om du har muligheten? På samme måte som du blir mettet etter en stund av all maten, så blir jeg mettet av for mange aktiviteter. Det skal være morsomt å holde på med julerelaterte ting, ikke et ork og et mas.

Julen er tid for tradisjoner. Men nå som dere har fått barn kjære mamma og pappa, hva om vi lager våre egne tradisjoner? De må gjerne inneholde ting fra deres tradisjoner, men kanskje ikke alt. For hvert år skapes nemlig litt nye tradisjoner og det føles nesten som om lista over tradisjoner blir bare lengre og lengre. Når jeg er 15 år så må vi kanskje starte julen i august for å rekke over alt sammen? Tradisjoner i forhold til julen bør være noe vi er sammen om. Som vi alle liker, eller ihvertfall ikke misliker. Disse tradisjonene vil være med å skape trygghet og trivsel hos meg. De vil også hjelpe oss å utvikle et enda sterkere samhold og enda sterkere relasjoner oss i mellom. Om vi bare tar oss tid til det. Og ikke stresser så fælt.

Og tving meg nå ikke til å se "Jul i skomakergata" enda et år, bare fordi du syntes den var så trivelig å vokse opp med. Du kan få se den alene når du har tid, det går helt fint det. Om jeg kan få komme med et juleønske, så er det også at du lar være å drikke av den merkelige flaska som gjør at du blir i så rart humør, selv om dette også måtte være en tradisjon. Ikke når jeg er våken og til stedet i hvertfall. Uansett om du blir i godt humør, så gir det meg angst når du endrer deg. Tro meg, det er sant. Finnes barn som er så uheldig å leve med dette i hverdagen, og det er selvfølgelig verre. Men ikke tro at jeg ikke påvirkes fordi dette skjer jo kun når det er jul, sommerferie, påskeferie og kanskje en sjelden lørdag eller to.

Relasjoner og godt samhold ja. Dette er barnehagen også flink til å skape og legge til rette for. Pedagogikken i barnehagen dreier seg nemlig om hele mennesker. Det å se hele mennesket. Førjulstiden kan være et passende tidspunkt å ha økt fokus på dette. Med samtaler og aktiviteter som i tillegg er avstressende. Hva med den fine, avslappende gruppesamtalen der vi sitter under pledd med adventslys i mørket? Åh, det er så koselig. De samme ingrediensene kan også benyttes når vi skal synge julesanger eller høre julefortellinger.

Er godt at barnehagen er et sted med kompetanse til både å se og forstå oss barn. Jeg har ei venninne som nylig mistet sin bestemor, og derfor er førjulstiden litt vanskelig for henne. Det er vanskelig å se alle være så glade hele tiden når man er fylt med mange negative følelser. De negative følelsene forsterkes da. Hjelpen er å prate med en lyttende, forståelsesfull voksen. Å bli sett på denne måten hjelper henne å takle den vanskelige tiden. Jeg ser at det hjelper. Jeg ser ei lettet venninne etterpå, som igjen klarer å finne glede med denne tiden og med livet generelt. Hun får lov til å gråte, selv om det er førjulstid. "Det er lov å være trist", sier både foreldrene og de voksne i barnehagen. Det er så mye lettere å få alt sammen ut. Alle følelsene. Og selv om både mamma og pappa er flinke til å prate med meg når jeg er trist, så hjelper det veldig å prate med en utenforstående. Som ikke selv er i sorg akkurat nå. Barnehagen er på den måten et fristed.

For du? Hvem har ikke hørt de gamle formaningene om at når det er jul så skal alle sammen være glad? Men da vil jo den vonde klumpen bare bli der i magen. Gjennom hele julen. Og den klumpen kommer til å være minnet man tar med seg som barn. Både til neste jul og julen deretter. Istedenfor å få den ut. Julen kan være en vanskelig tid for alle, også for oss barn. Kanskje blir jeg mobbet i hverdagen? kanskje sliter jeg med noe helt annet i hverdagen, og da kan julen være tøff. Den blir en påminnelse om at jeg ellers ikke har det så bra, og julen vil ikke endre på dette. Å ta vonde følelser med seg inn i en tid preget av ellers overlykkelige mennesker, er slitsomt. Mange voksne takler dette gjennom å sette livet og problemene sine på pause. Nå er det jul og den skal nytes. Som barn har jeg ikke verktøyene til å gjøre det samme. Jeg er for impulsiv. Lever her og nå og problemene jeg måtte ha, de har jeg med meg. Alltid.

Jeg tenker på en annen venn av meg. Foreldrene hans er flyttet fra hverandre. Det er ganske lenge siden, men jeg tenker på han allikevel. Jeg håper foreldrene hans ikke krangler når de prater sammen. Jeg håper de ikke snakker vondt om hverandre til han. Og jeg håper ikke det er han som må velge hvor han skal være i julen, men at dette er noe de har avtalt lenge på forhånd. Med gode ordninger generelt angående julen og andre ferier. For du, kjære voksne. Selv om et barn er i stand til å velge dette, så kan det være en byrde som er for stor for skuldrene å bære. En fryktelig dårlig samvittighet som følger han uansett hvem han måtte velge hos. Dårlig samvittighet fordi det er hans avgjørelse som skuffer den ene. Da hjelper det lite å fortelle han at det ikke er hans skyld.

Julevasken er tatt? Vel, håper ikke planen nå er at det ikke kan rotes eller skitnes til en eneste gang før julen er over. Det blir stress. Et evig jag der du forsøker å holde det ryddig mens jeg knapt tør å røre noe. For rent må det være, ellers er det ikke julestemning? Både hjemme og i barnehagen så kan det faktisk hende at jeg tør ting som er galt. Ting jeg ikke får lov til. Også i førjulstiden. Forskjellen er at i førjulstiden så kommer sanskjonen for det gale jeg har gjort i form av julenissen. "Hvis du ikke oppfører deg nå, så kommer ikke nissen". Nei, nei si nå ikke det. Ja, kanskje gjør jeg færre ting galt. Det ser ut til å hjelpe. Men hvorfor? jo, fordi jeg lærte at man må oppføre seg ellers går det ut over meg selv. Dette gjør at jeg bare blir enda mer selvsentrert. Hva om jeg heller lærer at om jeg slår, dytter eller ødelegger tegningen til et annet barn, så går det ut over andre. Andres følelser. Så jeg lærer om empati. Uten trusler om julenissen og fraværet av både han og pakkene.

Om førjulstiden blir for stressende for meg, enten på grunn av for mange juleaktiviteter eller fordi jeg har det vanskelig emosjonelt, så kan det være lurt med en pause. Omså midt i desember. Se meg og forstå meg. Finn akkurat meg, som trenger denne pausen. Både hjemme og i barnehagen. Ha noen aktiviteter med meg som ikke er relatert til jul i det hele tatt. Slik at jeg får en pustepause. Når man setter seg ned lillejulaften og tenker på at julefreden har senket seg. Ja da håper jeg det er fordi at julestemningen har sunket inn og ikke fordi både jeg og dere er så slitne av alt førjulsstresset at det er det man egentlig mener. At dette endelig er over. Stress ned, slapp av. Julen kommer allikevel.